Malin og Rannveig går Norge på langs

Vi har kommet fram! 10. desember, nesten nøyaktig seks måneder etter at vi startet på Nordkapp, kunne vi skue utover havet fra Lindesnes fyr. Harald, Astri og Terje (slektninger av Rannveig) og mamma Heidi sørget for feiring med champagne, kake og flagg!

Det var både deilig og litt vemodig å være framme. Vi har hatt en utrolig tur, og det er ikke alltid hverdagslivet frister. Samtidig gleder vi oss til jul, og til å være tørre og varme! Hardangervidda gjenstår før vi har gått hele Norge på langs, og den fem-seks dager lange etappen tar vi i 2012.

Vi vil gjerne takke alle som har hjulpet oss underveis, sponsorene, og andre som har hatt tro på prosjektet. Uten gode hjelpere hadde vi aldri fått til dette halvåret!

PS: Fortsett å kikke innom bloggen! Bilder fra de siste etappene kommer snart. Takkelista fra Setesdal og Agder er på plass, den ligger under dette innlegget, og vi har lagt ut oppskrift på middagen vi har spist flest ganger i løpet av turen.

Her kommer teksten til Juletallerken-innlegget. Vi har møtt så mye godhet på siste etappe at telefonen kollapset av all teksten. Prøver igjen her:

Tusen takk til Cathrine ved Refsnes Hotell! Da vi trasket langs en virkelig øde landevei ved Byglandsfjord sent på kvelden haiket vi nemlig bagasjen litt lengre enn vi trodde. Den skulle bli satt av etter en mil, men da vi kom dit, var det slett ingen bagasje der. Vi gikk videre, men etter 18km var den fortsatt ikke dukket opp. Vi fryktet det verste – at den var stjålet og at vi måtte slutte turen her. Ute kunne vi ikke sove, vi hadde jo ingenting. Vi ringte til Refsnes Hotell, og traff Cathrine. Hun var hjelpsomheten selv, og beroliget oss med at vi bare kunne komme dit! Mens vi trasket litt videre og ventet på transport til hotellet dukket sekkene opp! Etter to mil istedet for en. Vi var jublende glade,  og satt opp teltet i en fei, men Cathrine var ikke snauere enn at hun inviterte oss på julemiddag allikevel! For ei dame!

Takk til Brian ved Destination Setesdal som lånte bort hele kaserna si på Evjemoen til oss!

Takk til Karstein, Bodil, Even, Talina og Ingeborg, som skysset bagasje og inviterte oss inn i Vårdal. Vi og tøyet vårt ble rene, vi spiste god mat og hadde en kjempehyggelig kveld og morgen med dem. Vi skulle gjerne blitt lengre!

Takk til Angjerd og Gunnvald ved Byklestigen som stekte tidenes beste egg og bacon, ga oss en god natts søvn og skysset bagasjen videre etter en alle tiders frokost.

Takk til Valle Motell og Camp for å gi oss følelsen av luksushytteliv helt gratis, og takk til den kjempehyggelige jenta på bensinstasjonen som spanderte kakao og komler.

Takk til Solveig på Spilling og mannen hennes, som når nøden var størst stilte med julekaker og ei varm tømmerkoie.

Takk til Bjåen Fjellstove for en varm velkomst på en forblåst dag. Det er stedet å dra til om du vil ha deilig, lokal mat og særegen overnatting.

Her laver det ned! I går kom det omlag 30cm, og i dag er det meldt 50cm til. Heldige var vi som fikk lov til å overnatte i «litje buret», ei trivelig, lita tømmerhytte! Her ble det fort varmt, og vi har oppdatert oss på aviser fra 2. og 3.august. I dag prøver vi oss videre i retning Hovden.

Etappen fra Tyinkrysset til Finse ble virkelig minnerik. Folk flest er jo ikke ute på denne tiden av året, og vi har funnet flere grunner til det. Det var korte dager, holke, gjennomslagsføre avløst av hard skare hvor det var umulig å få fotfeste (løsningen ble å ake på liggeunderlaget i nedoverbakkene) for ikke å snakke om de delvis åpne elvene uten bruer. Samtidig kan november i fjellet være helt spesielt fin. Vi fikk oppleve flere kalde dager med helt klar himmel, med soloppganger og solnedganger som slår det meste annet. Kraftige smell kunne høres fra isen som la seg på vannene. Når snøen etterhvert satt seg skikkelig i denne kulda var den en drøm å forflytte seg på!

Vi kom oss til Finse før stormen. Siden det å legge ut over Hardangervidda nå ikke er særlig smart (mange store elver og massivt snøfall) utsetter vi etappen fra Finse til Haukeli. Vi drar til Haukeliseter i dag og går sørover gjennom Setesdal. Lindesnes når vi forhåpentligvis om et par uker. Om været, tid og føre tillater det, tar vi Finse-Haukelietappen like før jul, hvis ikke tar vi den litt seinere. Det begynner altså å nærme seg slutten på turen! Det er en rar følelse, og vi må bare prøve å nyte de siste ukene så godt vi kan.

PS: Sjekk ut siste middagsoppskrift under «Mat på tur», Kongshellerkylling.

Etter å ha ventet forgjeves på snø og skiføre prøver vi oss på beina igjen. I dag kan vi virkelig ikke klage på været og utsikten! Vi håper å komme oss til Finse før vinteren kommer på ordentlig.

Dette var etappen for raske humørsvingninger. Da vi startet fra Randsverk var det ikke et snøfnugg å se. Vi trasket avgårde langs veien i retning Valdresflya der det skulle ligge snø. Med sekkene fulle av vinterutrustning og ski, og pulkakebrettet under armen, tok det ikke lang tid før vi motløse kreperte i en grøftekant. Vi måtte haike bagasjen, og med gode hjelpere underveis var vi snart på Flya. Der var det strålende skiføre, og vi suste avgårde. Humøret var på topp igjen! Det gode humøret holdt i ca 7km. Ned mot Bygdin forsvant skiføret, og vi endte opp med å dra akebrettet med litt fellesutstyr bak oss, og gå på beina sjøl. Noe slitsomt, men vi forflyttet oss da! Optimistisk regnet vi ut at vi trengte å gå bare 1 mil per dag for å komme fram til Tyinkrysset med den maten vi hadde. Det måtte være mulig! Men det var det ikke. Dagen etter hadde vi karret oss 4,5km etter 5 timers vandring (eller skal vi si sleping). Akebrettet truet med totalhavari. Vi måtte legge om ruta.

Det skulle vise seg å føre til veldig mye hyggelig! På vei ned mot Vang, da vi stod og klødde oss i hodet over hvordan vi skulle komme oss til Tyinkrysset, stoppet en traktor. Det var Leif. Han lurte på hva vi dreiv med, og synes vel vi så litt rådville ut, så han ba oss inn på besøk og overnatting! Vi kunne ikke blitt mer glade! Vel inne på gården fikk vi spist, dusjet, spilt piano og alt i alt kost oss glugg ihjel. Leifs kone, Inger, dukket også opp etterhvert, og det var så hyggelig å bli kjent! Våre gode hjelpere fikset også bagasjetransport til Tyinkrysset, slik at vi neste dag lett kunne spasere de siste milene.

Fra Tyinkrysset hadde vi bestemt oss for å dra hjem igjen for å vente på snøen. Frank hentet Malin, mens Rannveig fikk et nytt koselig besøk hos Inger og Leif før hun dro til Gjøvik. Å gå i fjellet uten ski er ikke så greit, plutselig faller det en halv meter snø og vi sitter bom fast. Med ski og pulk er, som vi erfarte, for strevsomt. Vi har derfor ferie fra ferien, og koser oss i sivilisasjonen så lenge. Vi gleder oss til å fortsette turen, vi må bare få vekk dette høytrykket først!

Avgjørelsen ble tatt på bakrommet på Dalholen Bensinstasjon. Vi skulle reise hjem for å hente ski, og det måtte bli fra Randsverk. Kartene med snøoversikt viste mer snø i Jotunheimen enn det vi vasset i i Forollhogna, og det fristet ikke å bli sittende fast med snø til livet igjen. Da vi kom dit var det skuffende lite snø der. Vi vil derfor gjerne ha kraftig nedbør over området, men finværet er dessverre på plass! Uansett, vi drar opp igjen førstkommende fredag, da med ski og vinterutrustning. Vi drømmer om å suse avgårde, men må nok belage oss på banning og kaving på dårlig skiføre de første ukene!

Her hjemme er det veldig varmt, tørt og fint. Lite banning. Vi jobber med oppfeiting (en hyggelig oppgave), besøker familie og kjærester, reparerer og vedlikeholder utstyr og pakker.  Til tross for varme her hjemme og utsikter til vanskelig føre frister fjellet – det er jammen litt av et liv vi lever der oppe! Ukomplisert timeplan (vi skal jo bare gå og spise hele dagen), masse flott natur og fravær av stress. De siste månedene skal nytes!

PS! Det er lagt inn nye bilder nederst i bildegalleriet!

Så kom altså første forsmak på vinteren. (Selv om bildet viser at sommeren fortsatt klamrer seg fast nede i Dalholen). Vi har gått fra Haltdalen til Dalholen (nær Folldal), og hatt sludd, snø og kuling. Det har vært lange dager med baksing i snøen, og ned mot 12 minusgrader om natta. Allikevel, det var godt med en forandring fra regnet og myrene i Trøndelag! Når vi på slutten av etappen fikk flere dager med sol, og utsikt både mot Rondane og Snøhetta, var det herlig å være på tur. Her på Fjellsyn Camping, hvor vi har hviledag, har vi til og med fått egen leilighet! Her har vi nytt sivilisasjonens goder, som stue med TV og sofa, koselig kjøkken, eget bad, soverom og varmeovner. Skikkelig luksus! Vertskapet er kjempetrivelige, og behjelpelige med alt vi har hatt behov for. Derfor er vi nå utkvilt, og klare for fjellet igjen. Videre går turen mot Grimsdalshytta og derfra mot Vågåmo og Randsverk. Snødybden bestemmer når vi må hente ski, men det ser ut til at vinteren snart mener alvor! Se flere bilder i bildegalleriet.

Siden det ikke er mulig å variere kostholdet altfor mye på langtur, er det viktig at vi faktisk liker det vi har med.

Sjekk ut den nye siden vår, mat på tur. Her står det litt om hva vi spiser, og en favorittoppskrift som sparer på vekt, men ikke på smak eller kalorier.