Velkommen til bloggen vår

Velkommen til bloggen vår! Her kommer oppdateringer fra turen.

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Test av kartfunksjon

Håkon mekker et fiffig kart (i høyre marg) som gjør at man etterhvert kan se hvor vi går.  Foreløpig bare i test-fasen, vi er ikke i Masi!  Det bakes nå turkaker i Molde, og prøvepakkes på Gjøvik. Om ei uke er vi i Finnmark!

Publisert i Ukategorisert | 1 kommentar

Hundedager

Vi er i Alta! Fra flyet kunne vi se mye snø, men her er det til vår store overraskelse 22 grader i skyggen, og sol! Så snøsmeltinga er det ingenting å si på. Vi har nå møtt den tredje turkameraten – Vistas! I tillegg har Eline også 5 andre hunder, blant annet kosegrisen Charlie, som Rannveig blir utsatt for her. Tidligere i dag var Rannveig og Vistas på tur med Eline og 8.klasse fra Alta ungdomsskole, og Vistas tar pubertale ungdommer med knusende ro. Han er i det hele tatt en veldig koselig type, som ikke sier nei takk til nybakte scones. I morra venter pakking av sekk og matdepoter, og mer is! (Isbilen kjører nemlig forbi også i Eiby, men istedet for å loffe ut i gata kaster Ole seg på firhjulingen og sommerdagen er redda!)

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Her er Vistas:-)

Her er Vistas:-)

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Klar for avreise

Altafamilien vår

Vi har nå vært fem dager i Alta hos Eline, Rannveigs venninne. Her i Alta har vi gått småturer for å bli kjent med vår tredje turkamerat, Vistas, kjøpt inn og pakket det siste av utstyr, og ikke minst feiret Ole Sigleifs 30-årsdag! Ole Sigleif og Eline bor i Eiby utenfor Alta, og begge driver med hundekjøring på høyt nivå. 

På lørdag arrangerte Eline overraskelsesfest for Ole Sigleif, og vi var med på moroa. Den moroa innebar også familiefeiring på fredag, og med den gjestfriheten som praktiseres her føler vi oss nå nesten som en del av familien. Det har vært veldig trivelig! Dessuten har vi fått mange gode tips til turen, blant andre fra Sigleif Johansen, pappaen til Ole Sigleif, og råd fra en gammel OL-deltaker og friluftsmann skal vi lytte til.

I morra er vi klare for oppstart fra Nordkapp. Nå er vi spente!

Publisert i Ukategorisert | 8 kommentarer

Vi har startet!

Det føles rimelig rart,og det har ikke helt gått opp for oss ennå. Eline kjørte oss hele veien til Nordkapp, vi tok de obligatoriske bildene ved globusen og ruslet avgårde. Etter noen kilometer slo vi opp teltet med utsikt over sjøen. Vel inne i hjemmet vårt spiser vi turkake til kveldsmat (Vistas foretrekker vom) og har det bare bra. Vi må riktignok stadig gjennom noen nervepirrende sekunder fordi vi lurer på om vi har glemt ting, som teltplugger, ekstra trøye og fyrstikker. Alt er heldigvis med hittil!

Publisert i Ukategorisert | 11 kommentarer

Forsøk på yoga

Dette er vår 3. dag på turen og vi har det alle tiders! Fint vær og masse reinsdyr! Lemen og mygg holder seg foreløpig på god avstand:-) I starten var sekkene grusomt tunge. Malin sin sekk har fått navnet Edvin.. Diger, klumpete og ute av balanse… Rannveigs sekk heter Beate, litt mer samarbeidsvillig,men henger som en potetsekk.. Noe vi er redd rumpene våre også vil gjøre etter den belastningen?.. Men nå er sekkene heldigvis blitt litt lettere og kilometerne går unna. I dag er Rannveig blitt utsatt for Malins synging av barnesanger på høyt nivå, hun kan bare nesten halve teksten og synger kun tidvis etter melodien, vakkert!

Publisert i Ukategorisert | 4 kommentarer

Første etappe unnagjort!


I går ruslet vi inn til Skaidi i solstek og 23 grader. Vi hadde da lagt bak oss første etappe på turen, og det føles bra! På grunn av det varme været gikk Malin og fantaserte om strender og badebasseng, og pratet varmt om friluftsbad. Pessimistiske Rannveig svarte med at det eneste friluftsbadet hun visste om var Fastland på Gjøvik, som egenlig ikke er annet enn en betonggrop med litt møkkete vann. Men hva skjer da vi går inn på Skaidi Hotel, der depotpakken vår ventet? Jo, Lasse i resepsjonen tilbød oss uoppfordret et bad og varm badstue i Spa-avdelingen! Vi var ikke vanskelige å be!

Badebassenget på Skaidi hotell!

 

Fra vi startet på Nordkapp i tåke og et par varmegrader har været med andre ord blitt bedre og bedre, og sekkene lettere og lettere. Det har vært fin natur og hyggelig terreng med morsom orientering, og vi har sluppet unna med bare noen få kilometer langs vei. (Det er vi veldig glade for, ettersom veigåing er bånn i bøtta!) Underveis har vi fulgt et strengt avslapningsregime. Vi går tre kvarter, og deretter er det et kvarters kvile, med skoa av, beina høyt og inntak av godsaker. Vi har to lange matpauser i løpet av dagen, hvor vi priser turkakenes fortreffelighet (det smaker så godt, og gjør magen glad!), og klager litt over knekkebrød. Vistas er rutinert pensjonist og enda proffere på avslapning. Han sovner så snart han ser sitt snitt, men når vi begynner å pakke sammen sakene våre er han klar til å gå på null komma niks.

I dag har vi hviledag. Vi er heldige som har fått tak over hodet og super oppvartning hos Malins venninner som bor i Hammerfest (vi tok altså en svipptur med buss fra Skaidi til Hammerfest). I morra tar vi bussen tilbake igjen til Skaidi, og går videre mot Alta. Den etappen blir på omtrent elleve dager, og vi skal gjennom Stabbursdalen. Det ser vi fram til!

Se i bildegalleriet – der ligger det mange flere bilder fra turen!

Publisert i Ukategorisert | 4 kommentarer

Se på den fisken!

Publisert i Ukategorisert | 8 kommentarer

Dag 13

Det var den dagen da det var tre mygg i trusa før frokost. Deretter forsvant den ene skosåla, slik at en større leteaksjon måtte til. Så var det ingen bru allikevel over den frådende Stabburselva, og vi gikk 400 unødvendige høydemeter. Over til plan B. Den innebar å gå over Sennalandet delvis i fjellet,men da ble det oppdaget at kartet over plan B ligger igjen hjemme. Plan C blir kanskje veigåing mot Alta… Det siste vi måtte gjøre før vi nådde leiren var å vade skoene våre klissvåte, siden våre skrøpelige ankler umuliggjør barbeintvassing. Men hei, hvorfor sture! Vistas logrer og brummer, vi andre ligger tørre og fnisende i soveposene. Det meldte tordenværet er det ikke blitt noe av, og nå har vi til og med kokt opp en pose sjokoladepudding – det er jo lørdag!

Publisert i Ukategorisert | 9 kommentarer

2. etappe – fra Skaidi til Alta

Joda, dag 13 ser vi at ble avsluttet med et ekstra sjarmerende bilde av oss i lite flatterende teltlys! Dagene som fulgte ble allikevel bedre enn fryktet. De første kilometerene på E6 var ubehagelige og gørrkjedelige, men vi vennet oss til det etter hvert.Som tidtrøyte gatelangs fikk 60 av Norges kommuner seg en gjennomgang, og det gikk sport i å komme på flest TV-program før matpausen (Dette med antall kommuner vi kommer på, håper vi forbedrer seg etterhvert som vi trasker sørover). Turens varmeste dag hittil ble kviledag ved et riktig så fint vatn, og der var det ørret! Ørreten kom seg raskt på land. Det gjorde de to jentene som prøvde seg på flere bad også.

Etappen har heldigvis inneholdt mye mer enn veigåing. Fra starten i Skaidi har vi gått gjennom imponerende flat natur! Det er fint med høye fjell, men det er jammen meg fascinerende med helt flatt også (synes Rannveig iallefall). Det flate terrenget gir mye myrgåing, og vi har funnet ut at det ikke bare er Stabburselva som ikke har bru. Der T-merkede stier i Sør-Norge møter elver, er vi vant til kraftige bruer med stødig rekkverk over. Her i nord ser man her bare en T på hver sin elvebredd! Det setter unektelig en ekstra spiss på turen, men bløte sko i dagevis er jo kjedelig og.

Nå tørker vi i Eiby. Vi bor igjen veldig godt her, hos Ole Sigleif. (Eline ferierer). Håndklær, fancy spa-dusj, nyoppredd seng (hundehus til Vistas) og god mat – denne fyren har vært ute en vinternatt før, kommet tilbake til sivilisasjonen,og vet hva som frister! Vi kviler her til mandag. Da går turen for alvor sørover, og vi skal få følge! Eirik lander på søndag, og kjærestebeøsk er mer enn populært!

Besøk bildegalleriet! Der ligger det nye bilder under bildene fra forrige etappe. Trykk på et bilde for å se det i stort format.

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Kviledag?

Vi har vært gjennom (og overlevd) en dag som e fullt konkurrerbar me dag 13… Eirik va så heldi å få bli me å oppleve denna. Den starta me at vi måtte ligge på stedet kvil pga at stakkars Rannveig hadde vært oppe heile natta og spydd og herja ute i lyngen ilag me all myggen. Da morran endeli kom va d ikkje bare 25 varmegrader,
stillestående trykkende luft,steikende sol og
uleveli inni teltet. Hordan av mygg hadde samla troppan t et
imponerende slektstreff me påfølgende etegilde. Sjøl i som va frisk holdt på å svime av, og
måtte hive me uti vatne, for å få pause fra mygg og varme. Kvalme Rannveig
derimot, måtte legge se midt ute på myggans buffebord. Men så, etter et par tima kom en forfriskende bris! Myggen reiste, Rannveig blei bere og alt blei
fryd og gammen igjen. Vi bestemte oss for en finfin suppelunsj ute i sola. Det va da vi hørte d første tordenskrallet. Og vi såg snart at skyan hadde stø kurs mot oss. Ettersom telta våre va strategisk plassert ute på en odde i et over gjennomsnittli stort vatten oppå vidda va vi mildt sagt i skuddlinja. Da gjaldt det å raske me se suppa og andre verdisaker og finne ei potensiell skyttergrav. Vi fant ei slags dump et stykke unna vatnet, og så va d bare å vente. Imens herja han Tor der oppe me hammern sin og til og me Vistas skalv i buksa. Da toreværet ikkje ga se fant vi ut at det måtte vær kona t Tor, som va dritlei av han, og derfor dreiv å slamra me dolokket og dengte me steikepanna og det som værre va. På det nærmeste såg vi det kraftie lysglimtet og Eirik telte: en..DRØNN!! Ojsann, d KAN ha vært teltet!…. Men teltet stod heldivis, været bedra se etter nokken daga, Rannveig e i storform og det e alle tiders å vær på tur igjen!

Publisert i Ukategorisert | 1 kommentar

På Grensen

Skrevet onsdag 6.juli. Teksten kom først ikke med.

Finværet har inntatt Finnmarksvidda. Det har også undertegnede, som fikk æren av å delta i kryssingen av grensen mellom Alta og Kvænangen, og dermed avslutningen av de to staute kvinnenes finnmarkskapittel. Avslutningen ble feiret med performancekunstverket ‘Akrobatikk i Smørblomst’,som kan sees på bildet.

Undertegnede er medisinsk konsulent for ekspedisjonen, og så dette besøket som en god anledning til å inspisere helsestatus, ikke minst psykiatrisk, som er det journalpunktet der det er mest å anføre. Noen akutte tilfeller av fjas, lett usunne holdninger til urbefolkning og en pågående nedsettende holdning til konkurrerende ekspedisjoner er mindre alvorlig. Lengre samtaler med kløvhund kan sees på som noe mer patologisk. Likevel vil jeg si at tilstanden for de to er overraskende god etter noen uker på vidda. Sekkene er ikke lette de første dagene av en fjortendagersetappe, men det rammer først og fremst de av oss som til daglig har som største anstrengelse å nå øverst til høyre på skjermen med musepekeren. Jentene holder humøret oppe, de, og er tilsynelatende gode venner. I skrivende stund ligger de to og fniser så oksygeninnholdet i teltet nærmer seg faretruende lavt. Jeg velger å ta det som et godt tegn.

Ellers har jeg fiskestang med, men foreløpig har jeg bidratt med flere gram til vidda enn den har bidratt med til meg. Håper på mer fiskelykke etter hvert. Hvis jeg har noen sluker igjen, selvfølgelig. Reisadalen ligger noen dagsmarsjer foran oss, og der venter Rannveigs foreldre. Og en haug med mygg.

Eirik

PS: Etter dette måtte fire røyer bøte med livet. Totalvekten av fisk overgikk så vidt totalvekten av metall etterlatt i forskjellige javri. Takk for nå, vidda! Og du, halvkilosrøye, bør ikke føle deg trygg! Vi sees igjen!

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Bilde fra Halti og oppdatering fra fjerde etappe

Her kommer bilde fra Halti, Finlands høyeste fjell, som vi besøkte mot slutten av etappe 3. Siden da har vi kvilt oss på Helligskogen og er nå godt igang med etappe 4. Den går i fjellene i indre Troms, og her er det kjempefint! Dessuten har sommeren kommet for fullt, så vi er blitt enda flinkere på lange, late pauser. Frank, Malins kjæreste er med hele veien til Abisko. Siden han er oppvokst i en kald elv på vestlandet, er det nå bading i hver en pytt og stryk. Østlendingen og Finnmarkshunden nøyer seg med lett plasking,mens Malin har byttet ut turdusjen sin med nevnte stryk. Ellers kjenner vi at kroppene er i siget etter 50 dagers treningsleir. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Publisert i Ukategorisert | 14 kommentarer

Harrytur

Etappe 5 gikk fra Abisko til Ritsem i Sverige. Abisko har vært vår favorittdepotplass til no. Vi gikk lenge å fantaserte om ka slags godsaker som kunne befinne se der, men frykta manglende utvalg. Vi prøvde å presse informasjon fra møtende turgåera uten videre hell.. Men ka møtte oss i Abisko?
Jo, intet mindre enn en grensehandelbutikk! Me 10 meter lang 6 etasjes godtehylle:) D blei grillfest og godis i lange bana! (D dokker ser på bildet e d som gjenstår etter 7 dagas fråtsing) Frank måtte reise hjæm etter sin 2 ukers ferie me oss. Veldi kjekt å ha han me så lenge det varte! Da vi starta turen sørover fra Abisko va vi vandt me å møte kanskje et par turgåera i uka, men her sku det bli folksomt! Over 2000 folk passerte oss dæm neste 3 dagan, og samtlie ville hilse! Dæm va deltakera i turmarsjen Fjellreven classic. Vistas fikk mye oppmerksomhet for den tunge kløven han bær og blei kanskje i overkant høg på pæra etter kvert. Han nekta nemli å vike fra stien, han syns alle dæm 2000 helst burde stoppe å sleppe han fram;) Dessa dagan hadde vi sol og fin utsikt. Og jaggu stod det ikkje et par samiske dama og solgte oss reinsdyrkebab og cola midt oppi fjellet! Alle tiders:) Videre blei d plusseli veldi kaldt og stusseli vær. Regn, sludd og vind. Men no har vi kommet til Ritsem og her e det sol og sommer igjen:) Idag har vi vært på tur i 2 måna og har no gått 700km og dermed ca 1/3 del av turen. Håpe å få lagt ut fleire bilda om ikkje så altfor lenge.

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Husky i helikopter!

Båten over Akkajaure klarte ikke vinden. Da var helikopter løsningen,og Vistas bestod prøven med glans, og dermed fikk etappe 6 en pangstart!

Publisert i Ukategorisert | 4 kommentarer

Skikkelig oppdatering av bloggen!

Endelig kan vi igjen presentere skikkelige bilder på bloggen! Siden Alta har vi ikke hatt ordentlig tilgang til data, og dekningen på fjellet har vært svært mangelfull. Dermed legger vi ut bilder fra fjerde, femte og sjette etappe fra Sulitjelma. Her bor vi nemlig herskapelig hos Emma og hennes samboer Svenn Erik. De har henta pakker på posten, gitt oss rutetips, hjemmelaga pizza og altså husrom!

Ta en titt på bildene i galleriet for å få et innblikk i turens siste uker. Oppsummert kan vi si at vi har beveget oss fra flat vidde til stupbratte fjellsider ned mot Sulitjelma. Vi har spist så fersk villaks som det er mulig å få i Reisadalen, vært innom indre Troms sitt «badeland», gått i dype skoger i Dividalen og gått på veldig tilrettelagte, svenske stier. Svenskene er forøvrig veldig trivelige! Dessuten har de noen nasjonalparker her nord med så majestetiske fjell, voldsomme elver og brede daler at enhver nordmann burde vurdere et besøk. Nå går ferden videre mot Umbukta fjellstue via Balvatnet og Saltfjellet. Vi regner med å bruke 11 dager. Etter to måneder på tur gleder vi oss fortsatt til å snøre skoene i morgen tidlig!

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Sol igjen!

Etter flere dager med stusselig vær våknet vi i dag opp til et blikkstille Balvatn. Her ser vi nordre Soulo presentert av Malin, og sondre Soulo presentert av Rannveig. Etter en lang, god frokost legger vi nå avgårde. Ha en fortsatt fin arbeidsdag, godtfolk!

Publisert i Ukategorisert | 3 kommentarer

Gammenatt

Malin hadde lenge fantasert om iste og mer sjokolade. Godteposen hadde gått på en smell fordi vi ikke kunne få kjøpt nye forsyninger i Junkerdal. (De hadde lagt ned turistsenteret). Det var da de veldig hyggelige damene fra Rana turlag dukket opp. De dro fram en kasse med godsaker, og blant supper, sjokolade og potetmos lå det en istepose! Da vi i tillegg fikk med oss restene fra gårsdagens kyllinggryte, og fikk tips om denne koselige gammen var lykken fullkommen!

Publisert i Ukategorisert | 3 kommentarer

Burger!

Nå har vi kommet til Umbukta fjellstue, og dermed er etappe 7 unnagjort. Her har Malin funnet seg en burger og en cola, derav det fornøyde uttrykket. Men, enda mer fornøyde var vi for noen dager siden. Vi gikk og ruslet og pratet som vanlig, da tre små hoder tittet opp bak en haug. Hva var det? Det var dyr, som faktisk ikke var reinsdyr, og ikke var det harer heller, det var FJELLREV! Både biologen og naturfotografen ble målløse. Hunden forsto fint lite, men fant seg i å bli forsvarlig tauet inn. Vi tok et par bilder før vi lot familien være i fred. Etterpå var vi så høye på natur at kartleseren leste feil, men eneste konsekvens ble en litt tidligere kveld, så det tok vi ikke så tungt. Til Umbukta kom vi oss altså, og nå blir det kvile til mandag. Da håper vi på å se enda flere dyr!

Publisert i Ukategorisert | 6 kommentarer

Bjørnen sover ikke

Vi befinn oss i Nordli, midt i Lierne. Etter vi hadde passert kommunegrensa begynte vi å bli merkbart meir var for lyda. Sjøl Vistas sitt gjesp fikk me t å skvette. Når d bynte
å mørkne mellom dæm himmelhøge grantrærn blei det ikkje akkurat bedre. En bil i timen langs den øde grusveien bidrog heller ikkje nevneverdig t trygghetsfølelse. Vi prøvde å tenke positivt me å glede oss t middag. Sia vi hadde passert butikken i Røyrvik hadde vi nemli kjøpt inn Fjordland middag i steden for den vanlie turmaten, stas! Men ka hadde vi egentli kjøpt? Jo, får i kål! Hvis en vil unngå bjørnebesøk så e væl ikkje akkurat sau d en bør diske opp me?.. Så stoppa en bil ve sia av oss og ei dame tilbydde se å kjøre bagasjen vår dæm siste kilometran. Det va snillt! Vi tenkte vi kunne berolige bjørnebekymringa vår i samma slengen me å høre koss d egentli låg an, kunne nå ikkje vær så ille som ryktan si? Men da fikk vi t svar: «Væl, æ burde egentli ikkje sei det hær, men æ såg en bjørn igår kvelj. Men dokk kjæm itj dit idag.. Nestn itj dit.. » Da ho hørte den nervøse lattern vår prøvde ho å berolige. «Vi trur d bære e en sånn snill bjørn da, en sånn snill liten en;-)» Heh, jah. Videre sa ho at ho skjønte at telting ikkje frista så veldi, men ho visste om en fraflytta gård me en tom fjøs som stod åpen og at vi kanskje kunne sove der. Vanligvis ville det hørtes ut som utgangspunktet for en skrekkfilm, men denna kvelden hørtes det rett så trivelig ut! Neste morra hadde vi såvidt begynt å gå før en ny bil stoppa og
ei anna dame ville kjøre sekkan og gjerne gi oss tips og telefonnummer t privatpersona vi kunne overnatte me. Litt av en hjelpsomhet! Detta førte oss denna dagen t Liv og Terje, der vi fikk overnatte i et lysthus på tunet. Vi blei og innvitert inn på kaffi og triveli prat. Nokka betaling sku det ikkje vær snakk om. Maken t hjelpsomhet og gjestfrihet vi oppleve fra nord trønderan ska en leite lenge etter. Utroli triveli! D e som å gå rundt blant gamle kjente. Når vi kom t matbutikken i Kvelia for å kjøpe lunsj blei vi møtt av Roland og Mona som ga oss sjøllaga ullsåla og blåbærsåpe!
En ny verden vente dæm våte beina. Og no bor vi i Astri sitt innreda naust heilt neme vatnet i et fantastisk høstvær. Så sjøl om bjørnehistorian florere så har vi det kjempebra:-)

Publisert i Ukategorisert | 6 kommentarer

Mat på tur

Siden det ikke er mulig å variere kostholdet altfor mye på langtur, er det viktig at vi faktisk liker det vi har med.

Sjekk ut den nye siden vår, mat på tur. Her står det litt om hva vi spiser, og en favorittoppskrift som sparer på vekt, men ikke på smak eller kalorier.

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Snart vinter?

Så kom altså første forsmak på vinteren. (Selv om bildet viser at sommeren fortsatt klamrer seg fast nede i Dalholen). Vi har gått fra Haltdalen til Dalholen (nær Folldal), og hatt sludd, snø og kuling. Det har vært lange dager med baksing i snøen, og ned mot 12 minusgrader om natta. Allikevel, det var godt med en forandring fra regnet og myrene i Trøndelag! Når vi på slutten av etappen fikk flere dager med sol, og utsikt både mot Rondane og Snøhetta, var det herlig å være på tur. Her på Fjellsyn Camping, hvor vi har hviledag, har vi til og med fått egen leilighet! Her har vi nytt sivilisasjonens goder, som stue med TV og sofa, koselig kjøkken, eget bad, soverom og varmeovner. Skikkelig luksus! Vertskapet er kjempetrivelige, og behjelpelige med alt vi har hatt behov for. Derfor er vi nå utkvilt, og klare for fjellet igjen. Videre går turen mot Grimsdalshytta og derfra mot Vågåmo og Randsverk. Snødybden bestemmer når vi må hente ski, men det ser ut til at vinteren snart mener alvor! Se flere bilder i bildegalleriet.

Publisert i Ukategorisert | 1 kommentar

Forhåpentligvis vinter!

Avgjørelsen ble tatt på bakrommet på Dalholen Bensinstasjon. Vi skulle reise hjem for å hente ski, og det måtte bli fra Randsverk. Kartene med snøoversikt viste mer snø i Jotunheimen enn det vi vasset i i Forollhogna, og det fristet ikke å bli sittende fast med snø til livet igjen. Da vi kom dit var det skuffende lite snø der. Vi vil derfor gjerne ha kraftig nedbør over området, men finværet er dessverre på plass! Uansett, vi drar opp igjen førstkommende fredag, da med ski og vinterutrustning. Vi drømmer om å suse avgårde, men må nok belage oss på banning og kaving på dårlig skiføre de første ukene!

Her hjemme er det veldig varmt, tørt og fint. Lite banning. Vi jobber med oppfeiting (en hyggelig oppgave), besøker familie og kjærester, reparerer og vedlikeholder utstyr og pakker.  Til tross for varme her hjemme og utsikter til vanskelig føre frister fjellet – det er jammen litt av et liv vi lever der oppe! Ukomplisert timeplan (vi skal jo bare gå og spise hele dagen), masse flott natur og fravær av stress. De siste månedene skal nytes!

PS! Det er lagt inn nye bilder nederst i bildegalleriet!

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Slettes ikke vinter

Dette var etappen for raske humørsvingninger. Da vi startet fra Randsverk var det ikke et snøfnugg å se. Vi trasket avgårde langs veien i retning Valdresflya der det skulle ligge snø. Med sekkene fulle av vinterutrustning og ski, og pulkakebrettet under armen, tok det ikke lang tid før vi motløse kreperte i en grøftekant. Vi måtte haike bagasjen, og med gode hjelpere underveis var vi snart på Flya. Der var det strålende skiføre, og vi suste avgårde. Humøret var på topp igjen! Det gode humøret holdt i ca 7km. Ned mot Bygdin forsvant skiføret, og vi endte opp med å dra akebrettet med litt fellesutstyr bak oss, og gå på beina sjøl. Noe slitsomt, men vi forflyttet oss da! Optimistisk regnet vi ut at vi trengte å gå bare 1 mil per dag for å komme fram til Tyinkrysset med den maten vi hadde. Det måtte være mulig! Men det var det ikke. Dagen etter hadde vi karret oss 4,5km etter 5 timers vandring (eller skal vi si sleping). Akebrettet truet med totalhavari. Vi måtte legge om ruta.

 

Det skulle vise seg å føre til veldig mye hyggelig! På vei ned mot Vang, da vi stod og klødde oss i hodet over hvordan vi skulle komme oss til Tyinkrysset, stoppet en traktor. Det var Leif. Han lurte på hva vi dreiv med, og synes vel vi så litt rådville ut, så han ba oss inn på besøk og overnatting! Vi kunne ikke blitt mer glade! Vel inne på gården fikk vi spist, dusjet, spilt piano og alt i alt kost oss glugg ihjel. Leifs kone, Inger, dukket også opp etterhvert, og det var så hyggelig å bli kjent! Våre gode hjelpere fikset også bagasjetransport til Tyinkrysset, slik at vi neste dag lett kunne spasere de siste milene.

Fra Tyinkrysset hadde vi bestemt oss for å dra hjem igjen for å vente på snøen. Frank hentet Malin, mens Rannveig fikk et nytt koselig besøk hos Inger og Leif før hun dro til Gjøvik. Å gå i fjellet uten ski er ikke så greit, plutselig faller det en halv meter snø og vi sitter bom fast. Med ski og pulk er, som vi erfarte, for strevsomt. Vi har derfor ferie fra ferien, og koser oss i sivilisasjonen så lenge. Vi gleder oss til å fortsette turen, vi må bare få vekk dette høytrykket først!

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

På’n igjen

Etter å ha ventet forgjeves på snø og skiføre prøver vi oss på beina igjen. I dag kan vi virkelig ikke klage på været og utsikten! Vi håper å komme oss til Finse før vinteren kommer på ordentlig.

Publisert i Ukategorisert | 3 kommentarer

Omrokkering av etapper

Etappen fra Tyinkrysset til Finse ble virkelig minnerik. Folk flest er jo ikke ute på denne tiden av året, og vi har funnet flere grunner til det. Det var korte dager, holke, gjennomslagsføre avløst av hard skare hvor det var umulig å få fotfeste (løsningen ble å ake på liggeunderlaget i nedoverbakkene) for ikke å snakke om de delvis åpne elvene uten bruer. Samtidig kan november i fjellet være helt spesielt fin. Vi fikk oppleve flere kalde dager med helt klar himmel, med soloppganger og solnedganger som slår det meste annet. Kraftige smell kunne høres fra isen som la seg på vannene. Når snøen etterhvert satt seg skikkelig i denne kulda var den en drøm å forflytte seg på!

Vi kom oss til Finse før stormen. Siden det å legge ut over Hardangervidda nå ikke er særlig smart (mange store elver og massivt snøfall) utsetter vi etappen fra Finse til Haukeli. Vi drar til Haukeliseter i dag og går sørover gjennom Setesdal. Lindesnes når vi forhåpentligvis om et par uker. Om været, tid og føre tillater det, tar vi Finse-Haukelietappen like før jul, hvis ikke tar vi den litt seinere. Det begynner altså å nærme seg slutten på turen! Det er en rar følelse, og vi må bare prøve å nyte de siste ukene så godt vi kan.

PS: Sjekk ut siste middagsoppskrift under «Mat på tur», Kongshellerkylling.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Snø!

Her laver det ned! I går kom det omlag 30cm, og i dag er det meldt 50cm til. Heldige var vi som fikk lov til å overnatte i «litje buret», ei trivelig, lita tømmerhytte! Her ble det fort varmt, og vi har oppdatert oss på aviser fra 2. og 3.august. I dag prøver vi oss videre i retning Hovden.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Velvilje i Setesdal

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Velvilje del 2

Her kommer teksten til Juletallerken-innlegget. Vi har møtt så mye godhet på siste etappe at telefonen kollapset av all teksten. Prøver igjen her:

Tusen takk til Cathrine ved Refsnes Hotell! Da vi trasket langs en virkelig øde landevei ved Byglandsfjord sent på kvelden haiket vi nemlig bagasjen litt lengre enn vi trodde. Den skulle bli satt av etter en mil, men da vi kom dit, var det slett ingen bagasje der. Vi gikk videre, men etter 18km var den fortsatt ikke dukket opp. Vi fryktet det verste – at den var stjålet og at vi måtte slutte turen her. Ute kunne vi ikke sove, vi hadde jo ingenting. Vi ringte til Refsnes Hotell, og traff Cathrine. Hun var hjelpsomheten selv, og beroliget oss med at vi bare kunne komme dit! Mens vi trasket litt videre og ventet på transport til hotellet dukket sekkene opp! Etter to mil istedet for en. Vi var jublende glade,  og satt opp teltet i en fei, men Cathrine var ikke snauere enn at hun inviterte oss på julemiddag allikevel! For ei dame!

Takk til Brian ved Destination Setesdal som lånte bort hele kaserna si på Evjemoen til oss!

Takk til Karstein, Bodil, Even, Talina og Ingeborg, som skysset bagasje og inviterte oss inn i Vårdal. Vi og tøyet vårt ble rene, vi spiste god mat og hadde en kjempehyggelig kveld og morgen med dem. Vi skulle gjerne blitt lengre!

Takk til Angjerd og Gunnvald ved Byklestigen som stekte tidenes beste egg og bacon, ga oss en god natts søvn og skysset bagasjen videre etter en alle tiders frokost.

Takk til Valle Motell og Camp for å gi oss følelsen av luksushytteliv helt gratis, og takk til den kjempehyggelige jenta på bensinstasjonen som spanderte kakao og komler.

Takk til Solveig på Spilling og mannen hennes, som når nøden var størst stilte med julekaker og ei varm tømmerkoie.

Takk til Bjåen Fjellstove for en varm velkomst på en forblåst dag. Det er stedet å dra til om du vil ha deilig, lokal mat og særegen overnatting.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Lindesnes!

 

Vi har kommet fram! 10. desember, nesten nøyaktig seks måneder etter at vi startet på Nordkapp, kunne vi skue utover havet fra Lindesnes fyr. Harald, Astri og Terje (slektninger av Rannveig) og mamma Heidi sørget for feiring med champagne, kake og flagg!

Det var både deilig og litt vemodig å være framme. Vi har hatt en utrolig tur, og det er ikke alltid hverdagslivet frister. Samtidig gleder vi oss til jul, og til å være tørre og varme! Hardangervidda gjenstår før vi har gått hele Norge på langs, og den fem-seks dager lange etappen tar vi i 2012.

Vi vil gjerne takke alle som har hjulpet oss underveis, sponsorene, og andre som har hatt tro på prosjektet. Uten gode hjelpere hadde vi aldri fått til dette halvåret!

PS: Fortsett å kikke innom bloggen! Bilder fra de siste etappene kommer snart. Takkelista fra Setesdal og Agder er på plass, den ligger under dette innlegget, og vi har lagt ut oppskrift på middagen vi har spist flest ganger i løpet av turen.

Publisert i Ukategorisert | 25 kommentarer

Siste etappe gjennomført!

Ajaj, 2 år er gått, og vi kom på at vi glemte å oppdatere at siste etappe av Norge på langs turen vår ble gjennomført! Den 5 dager lange Hardangervidda-etappen måtte utsettes vinteren 2011 pga at elvene aldri frøs til is og dermed var uforsvarlige å krysse i desember. Rannveig måtte starte på siste del av studiene i januar og Malin begynte å jobbe igjen.  Men noen måneder seinere, (juli 2012) åpnet det seg endelig muligheter for en tur til Hardangervidda. I fantastisk sommervær denne gangen, og med sommerbruer over elvene, gikk turen som en lek! Vi storkoste oss :-)

Frank, samboeren til Malin, og Jostein, broren til Rannveig, ble med på turen.                   Se gjerne i bildegalleriet under etappe 15: Finse-Haukeliseter om dere vil se flere bilder.

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar