Om oss

Hvorfor langtur?

Det var en av fredagskveldene i Trondheim, der vi først hadde vært på Kick-off-trening, og deretter spiste middag og brownies. Iste drakk vi sikkert og. Praten begynte å sirkle rundt turlivet. Om at det kunne vært ganske gøy å gå en veeldig lang tur en gang. Noe i Norge, for eksempel. Ja, noe ganske langt i Norge. Hadde den andre også kanskje et sted i bakhodet tenkt på Norge på langs? Jo, det hadde vi begge. Om vi kanskje skulle gå den turen sammen? Slett ingen dum idé. Og når kunne vi få til det? Året var 2009. Etter litt fram og tilbake fant vi ut at det måtte bli i 2011. Det var ulidelig lenge til!

Vi kunne nå skrive ei pakkeliste mens vi gledet oss. Det ble gjort, og etter hvert hadde vi flere kvelder med såkalt planlegging. Mesteparten av planleggingstiden gikk nok med til å spise brownies, men vi fikk da etter hvert klart for oss hva motivasjonen var, hvilke ting som vi så på som de største utfordringene, skaffet kart og lagt rute.

Nå på vårparten er vi så heldige å ha noen sponsorer med på laget, bloggen er snart på plass og vi har bakt turkaker (lønsj) til den store gullmedalje. Malins oppfeiting går bedre enn vi hadde turt å håpe på (H-mjølk og brent turkake til frokost gjør susen), og ikke minst er føttene våre så godt som i tipp topp stand igjen! På høstparten brakk nemlig først Malin et bein i foten, og et par måneder senere var min brukket. Da så det mer ut til å bli en ”Ingen grenser”-variant enn en vanlig tur!

Hva vi egentlig har begitt oss ut på vet vi ikke før vi står i det. Vi har jo et mål om å komme oss til Lindesnes, men dit er det altså veldig langt. Om vi får være underveis, og opplevd naturen over lengre tid enn vi har opplevd til nå, er det viktigste målet nådd. Så nå krysser vi bare fingrene for at snøen smelter, planlegginga kommer i havn og at kroppene holder!

Malin

Malin er beinhard, til tross for sin beskjedne størrelse. Både fysisk og psykisk. Det oppdaget jeg tidlig, da Malin på Ekspedisjonsklassens første 10-dagerstur gikk med kun ei skulderreim på sekken fordi den andre skuldra var blitt skadet i idrettstimen uka før! Innstillingen er noe fandenivoldsk, og det kommer ofte svært godt med. Selvfølgelig i motbakker med gnagsår, men også tidlig om morgenen da Malin først kommer seg ut av posen selv om kroppen egentlig nekter, for deretter å trykke inn frokostblanding til tross for at det bare gjør henne kvalm. Latteren hennes (som kommer seinere på dagen) er ubeskrivelig bra for motivasjonen! Malin er ferdig utdannet førskolelærer, og har hatt et år i jobb allerede. Hun fyller 25 år mens vi er underveis.

Rannveig

Rannveig er veteranen av oss når det gjelder friluftsliv. Jeg har også gått i fjellet hele livet, men til sammenligning trasket Rannveig rundt på breene i stegjern da jeg fikk mine første fjellsko. Da jeg prøvde meg på en isbre, var Rannveig allerede breinstruktør. Når jeg begynte å snuse på kart og kompass hadde Rannveig løpt orientering i årevis. Jeg la ut på min første flerdagers tur i fjellet i 2006, da hadde Rannveig slitt ut flere telt…  Likevel er ikke dette noe hun går og skryter av. Hennes mange friluftsopplevelser kommer som bisetninger/ bifortellinger her og der ettersom en blir kjent med henne. Rannveigs kunnskap og erfaring kommer svært godt med på en tur som denne! Hun har nå et friår fra biologistudiene ved NTNU i Trondheim. Men det er nok av trær, dyr og blomster underveis, så hun kommer nok ikke til å ta helt fri ;)  

 

Vistas

Vistas er pensjonisten i laget, men slett ingen latsabb! Eline Lihagen, som driver Avølinkvælpa kennel i Alta, har vært så snill å låne ham bort til oss på sine eldre dager. Han avsluttet yrkeskarrieren med å løpe inn til en 14.plass i Finnmarksløpet 500km. Vanligvis jobber han bakerst fordi han er så sterk, men da resten av spannet bestemte seg for å parkere rett før målgang satte Eline ham i led. Vistas tok oppdraget, og fikk spannet fram! Vi har kjempetro på ham som turkompis og kløvhund!

 

Kontakt oss gjerne på e-post: rannveig.bf@gmail.com

6 kommentarer til Om oss

  1. May Solberg sier:

    Jeg kjenner en til som har gått Norge på kangs, men han gikk andre veien, dvs Lindesnes – Nordkapp. Og traff vinteren ved Treriksrøysa. Miunner dere, og dere må ha en god tur!

  2. mamma sier:

    Vistas ser ut til å vere ein fin hund, men er glad at Shiba ikkje kan lese bloggen, trur kanskje ho hadde blitt litt sjalu :)

    • Malin Y. Giske sier:

      Ja i veit, men så hadde det nå blitt litt kjedlig for dokker å vær et halvt år uten ho Shiba og da? :)

  3. Mamma Toril sier:

    Det hadde vore trist ja, spesielt sidan du også er vekke i eit halvt år….

  4. Kristin Astad sier:

    God tur videre, spreke damer! Ta godt vare på hverandre og nyt den flotte naturen :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>