Mat på tur

Siden det ikke er mulig å variere kostholdet altfor mye på langtur, er det viktig at vi faktisk liker det vi har med.

Sjekk ut den nye siden vår, mat på tur. Her står det litt om hva vi spiser, og en favorittoppskrift som sparer på vekt, men ikke på smak eller kalorier.

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Bjørnen sover ikke

Vi befinn oss i Nordli, midt i Lierne. Etter vi hadde passert kommunegrensa begynte vi å bli merkbart meir var for lyda. Sjøl Vistas sitt gjesp fikk me t å skvette. Når d bynte
å mørkne mellom dæm himmelhøge grantrærn blei det ikkje akkurat bedre. En bil i timen langs den øde grusveien bidrog heller ikkje nevneverdig t trygghetsfølelse. Vi prøvde å tenke positivt me å glede oss t middag. Sia vi hadde passert butikken i Røyrvik hadde vi nemli kjøpt inn Fjordland middag i steden for den vanlie turmaten, stas! Men ka hadde vi egentli kjøpt? Jo, får i kål! Hvis en vil unngå bjørnebesøk så e væl ikkje akkurat sau d en bør diske opp me?.. Så stoppa en bil ve sia av oss og ei dame tilbydde se å kjøre bagasjen vår dæm siste kilometran. Det va snillt! Vi tenkte vi kunne berolige bjørnebekymringa vår i samma slengen me å høre koss d egentli låg an, kunne nå ikkje vær så ille som ryktan si? Men da fikk vi t svar: «Væl, æ burde egentli ikkje sei det hær, men æ såg en bjørn igår kvelj. Men dokk kjæm itj dit idag.. Nestn itj dit.. » Da ho hørte den nervøse lattern vår prøvde ho å berolige. «Vi trur d bære e en sånn snill bjørn da, en sånn snill liten en;-)» Heh, jah. Videre sa ho at ho skjønte at telting ikkje frista så veldi, men ho visste om en fraflytta gård me en tom fjøs som stod åpen og at vi kanskje kunne sove der. Vanligvis ville det hørtes ut som utgangspunktet for en skrekkfilm, men denna kvelden hørtes det rett så trivelig ut! Neste morra hadde vi såvidt begynt å gå før en ny bil stoppa og
ei anna dame ville kjøre sekkan og gjerne gi oss tips og telefonnummer t privatpersona vi kunne overnatte me. Litt av en hjelpsomhet! Detta førte oss denna dagen t Liv og Terje, der vi fikk overnatte i et lysthus på tunet. Vi blei og innvitert inn på kaffi og triveli prat. Nokka betaling sku det ikkje vær snakk om. Maken t hjelpsomhet og gjestfrihet vi oppleve fra nord trønderan ska en leite lenge etter. Utroli triveli! D e som å gå rundt blant gamle kjente. Når vi kom t matbutikken i Kvelia for å kjøpe lunsj blei vi møtt av Roland og Mona som ga oss sjøllaga ullsåla og blåbærsåpe!
En ny verden vente dæm våte beina. Og no bor vi i Astri sitt innreda naust heilt neme vatnet i et fantastisk høstvær. Så sjøl om bjørnehistorian florere så har vi det kjempebra:-)

Publisert i Ukategorisert | 6 kommentarer

Burger!

Nå har vi kommet til Umbukta fjellstue, og dermed er etappe 7 unnagjort. Her har Malin funnet seg en burger og en cola, derav det fornøyde uttrykket. Men, enda mer fornøyde var vi for noen dager siden. Vi gikk og ruslet og pratet som vanlig, da tre små hoder tittet opp bak en haug. Hva var det? Det var dyr, som faktisk ikke var reinsdyr, og ikke var det harer heller, det var FJELLREV! Både biologen og naturfotografen ble målløse. Hunden forsto fint lite, men fant seg i å bli forsvarlig tauet inn. Vi tok et par bilder før vi lot familien være i fred. Etterpå var vi så høye på natur at kartleseren leste feil, men eneste konsekvens ble en litt tidligere kveld, så det tok vi ikke så tungt. Til Umbukta kom vi oss altså, og nå blir det kvile til mandag. Da håper vi på å se enda flere dyr!

Publisert i Ukategorisert | 6 kommentarer

Gammenatt

Malin hadde lenge fantasert om iste og mer sjokolade. Godteposen hadde gått på en smell fordi vi ikke kunne få kjøpt nye forsyninger i Junkerdal. (De hadde lagt ned turistsenteret). Det var da de veldig hyggelige damene fra Rana turlag dukket opp. De dro fram en kasse med godsaker, og blant supper, sjokolade og potetmos lå det en istepose! Da vi i tillegg fikk med oss restene fra gårsdagens kyllinggryte, og fikk tips om denne koselige gammen var lykken fullkommen!

Publisert i Ukategorisert | 3 kommentarer

Sol igjen!

Etter flere dager med stusselig vær våknet vi i dag opp til et blikkstille Balvatn. Her ser vi nordre Soulo presentert av Malin, og sondre Soulo presentert av Rannveig. Etter en lang, god frokost legger vi nå avgårde. Ha en fortsatt fin arbeidsdag, godtfolk!

Publisert i Ukategorisert | 3 kommentarer

Skikkelig oppdatering av bloggen!

Endelig kan vi igjen presentere skikkelige bilder på bloggen! Siden Alta har vi ikke hatt ordentlig tilgang til data, og dekningen på fjellet har vært svært mangelfull. Dermed legger vi ut bilder fra fjerde, femte og sjette etappe fra Sulitjelma. Her bor vi nemlig herskapelig hos Emma og hennes samboer Svenn Erik. De har henta pakker på posten, gitt oss rutetips, hjemmelaga pizza og altså husrom!

Ta en titt på bildene i galleriet for å få et innblikk i turens siste uker. Oppsummert kan vi si at vi har beveget oss fra flat vidde til stupbratte fjellsider ned mot Sulitjelma. Vi har spist så fersk villaks som det er mulig å få i Reisadalen, vært innom indre Troms sitt «badeland», gått i dype skoger i Dividalen og gått på veldig tilrettelagte, svenske stier. Svenskene er forøvrig veldig trivelige! Dessuten har de noen nasjonalparker her nord med så majestetiske fjell, voldsomme elver og brede daler at enhver nordmann burde vurdere et besøk. Nå går ferden videre mot Umbukta fjellstue via Balvatnet og Saltfjellet. Vi regner med å bruke 11 dager. Etter to måneder på tur gleder vi oss fortsatt til å snøre skoene i morgen tidlig!

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Husky i helikopter!

Båten over Akkajaure klarte ikke vinden. Da var helikopter løsningen,og Vistas bestod prøven med glans, og dermed fikk etappe 6 en pangstart!

Publisert i Ukategorisert | 4 kommentarer

Harrytur

Etappe 5 gikk fra Abisko til Ritsem i Sverige. Abisko har vært vår favorittdepotplass til no. Vi gikk lenge å fantaserte om ka slags godsaker som kunne befinne se der, men frykta manglende utvalg. Vi prøvde å presse informasjon fra møtende turgåera uten videre hell.. Men ka møtte oss i Abisko?
Jo, intet mindre enn en grensehandelbutikk! Me 10 meter lang 6 etasjes godtehylle:) D blei grillfest og godis i lange bana! (D dokker ser på bildet e d som gjenstår etter 7 dagas fråtsing) Frank måtte reise hjæm etter sin 2 ukers ferie me oss. Veldi kjekt å ha han me så lenge det varte! Da vi starta turen sørover fra Abisko va vi vandt me å møte kanskje et par turgåera i uka, men her sku det bli folksomt! Over 2000 folk passerte oss dæm neste 3 dagan, og samtlie ville hilse! Dæm va deltakera i turmarsjen Fjellreven classic. Vistas fikk mye oppmerksomhet for den tunge kløven han bær og blei kanskje i overkant høg på pæra etter kvert. Han nekta nemli å vike fra stien, han syns alle dæm 2000 helst burde stoppe å sleppe han fram;) Dessa dagan hadde vi sol og fin utsikt. Og jaggu stod det ikkje et par samiske dama og solgte oss reinsdyrkebab og cola midt oppi fjellet! Alle tiders:) Videre blei d plusseli veldi kaldt og stusseli vær. Regn, sludd og vind. Men no har vi kommet til Ritsem og her e det sol og sommer igjen:) Idag har vi vært på tur i 2 måna og har no gått 700km og dermed ca 1/3 del av turen. Håpe å få lagt ut fleire bilda om ikkje så altfor lenge.

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Bilde fra Halti og oppdatering fra fjerde etappe

Her kommer bilde fra Halti, Finlands høyeste fjell, som vi besøkte mot slutten av etappe 3. Siden da har vi kvilt oss på Helligskogen og er nå godt igang med etappe 4. Den går i fjellene i indre Troms, og her er det kjempefint! Dessuten har sommeren kommet for fullt, så vi er blitt enda flinkere på lange, late pauser. Frank, Malins kjæreste er med hele veien til Abisko. Siden han er oppvokst i en kald elv på vestlandet, er det nå bading i hver en pytt og stryk. Østlendingen og Finnmarkshunden nøyer seg med lett plasking,mens Malin har byttet ut turdusjen sin med nevnte stryk. Ellers kjenner vi at kroppene er i siget etter 50 dagers treningsleir. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Publisert i Ukategorisert | 14 kommentarer

På Grensen

Skrevet onsdag 6.juli. Teksten kom først ikke med.

Finværet har inntatt Finnmarksvidda. Det har også undertegnede, som fikk æren av å delta i kryssingen av grensen mellom Alta og Kvænangen, og dermed avslutningen av de to staute kvinnenes finnmarkskapittel. Avslutningen ble feiret med performancekunstverket ‘Akrobatikk i Smørblomst’,som kan sees på bildet.

Undertegnede er medisinsk konsulent for ekspedisjonen, og så dette besøket som en god anledning til å inspisere helsestatus, ikke minst psykiatrisk, som er det journalpunktet der det er mest å anføre. Noen akutte tilfeller av fjas, lett usunne holdninger til urbefolkning og en pågående nedsettende holdning til konkurrerende ekspedisjoner er mindre alvorlig. Lengre samtaler med kløvhund kan sees på som noe mer patologisk. Likevel vil jeg si at tilstanden for de to er overraskende god etter noen uker på vidda. Sekkene er ikke lette de første dagene av en fjortendagersetappe, men det rammer først og fremst de av oss som til daglig har som største anstrengelse å nå øverst til høyre på skjermen med musepekeren. Jentene holder humøret oppe, de, og er tilsynelatende gode venner. I skrivende stund ligger de to og fniser så oksygeninnholdet i teltet nærmer seg faretruende lavt. Jeg velger å ta det som et godt tegn.

Ellers har jeg fiskestang med, men foreløpig har jeg bidratt med flere gram til vidda enn den har bidratt med til meg. Håper på mer fiskelykke etter hvert. Hvis jeg har noen sluker igjen, selvfølgelig. Reisadalen ligger noen dagsmarsjer foran oss, og der venter Rannveigs foreldre. Og en haug med mygg.

Eirik

PS: Etter dette måtte fire røyer bøte med livet. Totalvekten av fisk overgikk så vidt totalvekten av metall etterlatt i forskjellige javri. Takk for nå, vidda! Og du, halvkilosrøye, bør ikke føle deg trygg! Vi sees igjen!

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer